Adventsnissen og lysekrona

En vakker adventsnovelle.

Adventnissen og lysekronen.

 

Det var en gang en et sted som ikke s å mange visste om, men det skulle ikke vare s å lenge. En stor glede var p å vei, og det takket v æ re en Nissegutt som ikke lenger orket å h ø re de andre nissene snakke om hvilke kj ø pesenter de skulle velge i å r.

Han var s å trett av å h ø re p å de andre snakke om alle de fine gavene som skulle havne under juletreet i å r, at han bestemte seg for å gj ø re noe.

Bare vent, tenkte han med et lurt smil.

 

Samme kvelden fant han frem Ipaden sin. Den hadde han f å tt i fjor. Det var en familie som ikke ville ha den, fordi det var kommet et ny utgave, IPad 2. Nissefar hadde ikke s å god greie p å slik ny teknologi, s å han ga den til sin eldste Nissegutt.

Peder Nissegutt fant frem til Google, og s ø kte etter steder som han kunne dra til uten å m å tte st øt e p å et kj ø pesenter. Moren hans, Nissemor Eva, hadde sagt under kveldsmaten at hun s å gjerne ville ha tilbake de gode gamle dagene, hvor menneskene hadde tid til å å pne pakker i fred og ro, og at de kunne v æ re forn ø yde med det de fikk. Ikke bare stresse innom kj ø pesenter etter kj ø pesenter.

Det ø nsker jeg meg ogs å , tenkte Peder.

 

Mens han satt der og s ø kte etter steder han kunne dra, takket han satelittene ute i verdensrommet som ga ham signaler, slik at han kunne velge seg et sted. Han var veldig glad i gr ø t, og rykter som gikk i nisselandsbyen fortalte at det var et sted de hadde noe som het Grautkjeringan.

Det ordet likte han, fordi det minte han om ti å r tilbake. Da var han fem å r, og fikk smake den beste gr ø ten han noen gang hadde smakt. Han kunne ikke komme p å navnet p å stedet der Grautkjeringan bodde, men det var i en dal i Telemark.

 

Peder Nissegutt  satte inn s ø keordet p å Ipaden, og der kom navnet frem: Tessungdalen. Han smilte, og at der bodde det sikkert tusser og troll, ogs å . Han m å tte komme seg dit i l ø pet av natten for å se om det var fint der.

Han googlet litt til, og det var en landhandel der, elektriker, snekkere og malere var det visst der med. Elektrikkeren i Dalen het Asgeir, og jeg vet at i gangen p å den gamle skolen har en annen nisse satt igjen en adventshilsen til ham, tenkte Peder. Han hadde sett det p å f ø rjulslisten som hang i pakkeriet.  Til og med en forfatter hadde funnet seg et hus der. Dette blir morsomt, humret han, og leste videre. Den lille Dalen hadde en sleivfabrikk, ogs å . Det er bra, for ingen graut uten sleiv. Han tenkte at dette kom til å bli en opplevelse.  Peder leste videre, og et navn som m å tte v æ re en kake dukket opp: Sm å roi. Han leste litt til, og fant ut at det var et sted folk kunne sove over. Navnet kunne jo v æ rt en god julekake.

 

Natten hadde senket seg hos den store nissefamilien. Han hadde snakket med reinsdyrene, og fortalt at han ville fly over Tinn, gjennom Rjukan, M æ l, og deretter til Atr å og Austbygde. Derfra ville han ta raskeste vei til Tessungdalen.

Han hadde ikke s å mye tid, men Grautkjeringan bodde vist p å noe som het Bakkhusl å vin. Det var nok der de kokte den ber ø mte gr ø ten. Han gledet seg s å mye. Sist jul hadde han v ær t p å et stort kj ø pesenter i B æ rum, storsenter ble det kalt. Det var s å uhyggelig. Det bugnet av varer, og folk stresset s å mye, og mange brukte mer penger enn de hadde.

 

- Gutten min, n å m å du sove godt i natt. I morgen tidlig drar Nissefar og jeg til en skole for å h ø re hva barna ø nsker seg til jul.

- Men mor, dere kan jo ikke snakke med dem!

- Neida, men vi skal h ø re litt hva de ø nsker seg. Det blir mer og mer krevende for hvert å r. Da jeg var liten, h ø rte jeg foreldrene ø nsket seg snille barn.

- Mor da! Det var den gangen ...

Nissemor humret, og str ø k h å nden over kinnet til Peder.

Du er den fineste gaven jeg har f å tt, tenkte hun.

 

Peder var ute hos reinsdyrene et kvarter etter at moren hadde g å tt ut av rommet. Det var fjorten reinsdyr, s å de ville ikke merke at han hadde l å nt to av dem.

Han han spente fast sleden, og nesten lydl ø st var han p å vei mot Tessungdalen.

Det var s å vakkert ute. Litt kaldt, men stjerneklar himmel.

Om ikke s å lenge ville han komme til Rjukan. Han hadde ikke tid til å stoppe der, men han hadde h ø rt av noen at det ikke var noen store kj ø pesenter der. Han var ikke i mot butikker, men det var finere med handlegater, hvor folk kunne g å p å fortauet, hutre litt om det var kaldt, s å kunne de varme seg n å r de kom inn i en butikk.

Det var vel mye mer sjarmerende enn å tr å kke seg gjennom stappfulle kj ø pesentre.

 

Under ham var Rjukan sentrum. Det s å koselig ut der. Handlegater, og sm å butikker. Mellom butikkene hang det lysende stjerner og, og det var lys og stjerner i vinduene. Han ville fly litt lavere for å som han kunne se noen i vinduene.

Han passerte sakte over et stort hus, og i huset bak det huset, vinket det en jente til ham. Han vinket tilbake, og tenkte at i morgen n å r du forteller din mor eller far om meg, vil de le og si at nissen kommer f ø rst julaften.

Men du vet at du s å meg, og vil alltid huske det.

 

Om ikke lenge ville Peder Nissegutt passere Atr å . Der var det en fin skole. Det var til og med elever og l æ rere som hadde laget film om milj ø , mobbing og kj æ rlighet der. Det hadde mange av nissene snakket om.

Endelig kom han til skiltet hvor det sto:Tessungdalen.

Han fl ø y lavt over veien, og jo lenger han kom innover i dalen, jo stillere ble det. S å vakkert det var å se m å nen som lyste opp veien for han og reinsdyrene. Han passerte et bl å tt skilt, hvor det igjen sto Tessungdalen. Rett ved skiltet var det noen som satte opp et nytt hus. Han smilte for seg selv, og tenkte at de gledet seg nok til å flytte inn til jul. Nissemor hadde fortalt at det var viktig at folk trivdes i husene sine. Det s å ut som folk gjorde det her i dalen.

Han passerte et stort okergult hus. Det var originalt, tenkte han. Utenfor huset sto en mann og hang julelys p å et tre. Mannen s å opp, og Peder fikk en f ø lelse av at den mannen ikke hadde sluttet helt å tro p å nissen.

Det er bra det, humret han for seg selv. For vi kan overraske n å r folk minst aner det. Mannen s å opp, akkurat som han hadde sett noe p å himmelen.

 

Landhandelen l å der badet i lyset fra m å nen. S å fint at de har sin egen butikk, tenkte Peder. Men hvor er alle Grautkjeringan? Han husket å ha lest p å nettet at de hadde laget forestillinger i l å ven flere ganger. Skuespillere og teater hadde det v æ rt der. Han hadde til og med h ø rt at i fossen bodde n ø kken. Han var ikke farlig, slettes ikke. Det var mange  gode overraskelser som Grautkjeringan fant p å .

De sover sikkert n å , tenkte han. Reinsdyrene vente nesen oppover, og fl ø y litt ned over dalen igjen, og litt opptil venstre. Der var det noe som lignet p å en l å ve. Ovenfor huset og l å ven, landet reinsdyrene, og Peder hoppet ut av sleden.

Det var tent lys i vinduene, og det luktet gr ø nns å pe helt ut p å tunet.

Å , tenkte han. Endelig har jeg funnet noe originalt, og noen som sikkert lager jul p å gamlem å ten. Han s å p å et skilt p å l å ven: Bakkhusl å vin. Han hadde kommet rett. M å nen lyste opp det vakre landskapet, og han fikk t å rer i ø ynene. Dette skulle mor sett, tenkte han. Min snille mor som akkurat n å sover en fredelig s ø vn.

S å oppdaget han noe som for alltid ville forundre ham. Forsiktig gikk han til h ø yre for midten av l å ven. Det var noe som lyste s å vakkert i adventsnatten.

Han gikk inn der det sto silo p å et skilt. Oppe i taket hang det en lysekrone. Peder Nissegutt klarte ikke lenger å holde t å rene tilbake.

Han sto helt stille å s å opp mot lysekronen, og tenkte at det er nok her Grautkjeringan setter ut gr ø ten til nissene p å julaften. Forsiktig tok han noen skritt tilbake. Lysekronen str å lte fred og glede en kald adventsnatt.

Peder la hendene sine mot hjerte, og lukket ø ynene.

Stille hvisket han:

Gud, du som passer p å liten og p å stor. La denne adventstiden bli til glede og fred for alle familier, og ta var p å dem som lite har. La englene som lyser fred p å jorden, v æ re tilstede hos de som gruer seg til jul, og de som lengter etter ro. Selv om jeg er Peder Nissegutt, er jeg ogs å opptatt av fred p å jorden. Om du lurer p å hvorfor jeg er s å flink til å formulere meg, s å f ø lger jeg med i tiden, og er glad i å lese og skrive.

S å en personlig ting: Han som skriver, og som bor i det store okergule huset nede i veien her, har f å tt smake gr ø ten til Grautkjeringan. Og

Kan jeg ogs å f å det n å r jeg kommer tilbake her senere en gang?

 

 

Peder å pnet ø ynene igjen, og lysekronen skinte sterkere en noen gang. Iblandet lyset fra m å nen, lyste det fred i Tessungdalen.

Han m å tte huske å minne Nissemor og Nissefar p å at de m åt te dra opp hit til Tessungdalen å bestille noen gr ø tsleiver. Det var jo en perfekt gave. Kanskje det sto en tallerken med gr ø t under lysekronen p å selveste julaften? Alt er jo mulig, s å lenge godheten finnes.

P å vei mot reinsdyrene tenkte Peder Nissegutt at det er h å p her i dalen. I morgen kveld, n å r alle nissene igjen var samlet til kveldsmat, ville han fortelle om turen sin til Tessungdalen. S å ville han klemme alle sammen, og be dem fortelle til alle de skulle levere pakker til p å julaften, at en klem ofte er en gave nok.

Klemmer er ikke til salgs p å store kj ø pesenter, tenkte han.

F ø r han satte seg p å sleden igjen, tegnet han et hjerte i nysneen som hadde kommet til Bakkhus. M å nen fylte hjerte med lys.

- Jeg er trett n å , hvisket Peder Nissegutt.

Og, det var akkurat som reinsdyrene forsto det.

De fl ø y over nattehimmelen med en sovende Nissegutt i sleden. Han var s å trygg der han satt. Og i morgen tidlig ville han v æ re sikker p å at dette ikke hadde v æ rt en dr ø m, men et glimt av en vakker verden.

 

 

Lys og fred fra

 

Paal Andr é Florian Grinderud.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

22.09 | 23:37

Gratulerer med at drømmen har gått i oppfyllelse :) Velfortjent suksess. Dette har ikke blitt av seg sjøl ! Mange års arbeid, ikke minst med økonomi. Tøffft !

...
13.09 | 13:53

Hei May-Brith. Skal love deg at Salemann på låven nå 17.-20.sept.
vil bli husket lenge. og bare 640 personer får sjansen til å se og høre og oppleve!!!!!

...
12.09 | 21:35

Kjempeflott tilstelling. Dere er helt unike. En opplevelse mann husker for framtida.

...
26.08 | 22:10

Spennende å bli invitert til en slik forestilling! Vi gleder oss.

...
Du liker denne siden